Noen eksempler på sirkulær økonomi:
- Utvikling og bruk av nye forretningsmodeller som reduserer ressursbruken
- Produksjon av produkter med lengre levetid
- Design av produkter slik at materialene lettere kan gjenvinnes
- Utvikling av måter å redusere avfallsmengdene som oppstår ved produksjon
- Utvikling av lønnsomme produkter av avfall og biprodukter
- Utvikling av en strategi som kan bidra til en mer effektiv forvaltning av knappe ressurser
Lineær økonomi vs. sirkulær økonomi
I en lineær økonomi hentes ressurser ut og foredles til produkter som kan brukes til de er ødelagte og blir til søppel. Avfallsbransjen har vokst frem som et svar på behovet for å kvitte seg med disse produktene. Etter hvert som verdens innbyggertall har økt, samtidig med en kraftig vekst i hver enkelt innbyggers forbruk, ser vi nå fysiske begrensninger i en slik økonomisk modell – i form av blant annet klimaendringer og ressursknapphet.
Sirkulær økonomi bygger på ideen om å få en økonomi som er designet for å unngå avfall. Målet er å vende tilbake til et samfunn hvor alle resurser ivaretas i et kretsløp, slik naturen selv fungerer, samtidig som økonomisk vekst skal kunne fortsette.
For å lykkes med sirkulær økonomi må den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kastøkonomien erstattes av en økonomi hvor sirklene er lukket. Ressursene forblir i kretsløpet, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.
Hva kan vi forvente at kommer og hvordan vil det påvirke oss?
EU-kommisjonen varsler at de skal lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes. Dette vil reduserer klima- og miljøbelastningen fra produktet. Ifølge EU bestemmes så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt i designfasen. De varslede initiativene og endringene i regelverket vil i første omgang komme innenfor produktområder med stor miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet i dag.
Omstillingen til sirkulær økonomi vil innebære endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbuksmønster.
På forbrenningsanlegg kontrolleres restavfallet etter kildesorteringen. Det som kan gjenvinnes, sorteres ut. Deretter blir restavfallet brent og omdannet til energi. Energien fra restavfallet kan brukes til mange ulike ting, som fjernvarme i hus og i industriell produksjon. Ved å erstatte fossilt brennstoff med energi hentet fra restavfall, reduserers utslipp av CO2 og bruk av ikke-fornybare energikilder. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser.
Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, den ventede handlingsplanen for «null forurensning», industritrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.
Den nåværende regjeringens politiske samarbeidsplattform sier at Norge skal være foregangslands i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og at det skal uutarbeides en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Etter planen skal en nasjonal strategi legges fram i løpet av første halvår 2021.
Når EU og Norge kommer med sine direktiver og eventuelle lovendringer, vil det bli mange endringer for norske bedrifter, som vil forutsette en ny tilnærming til forretningsførsel i de fleste næringer. Det få følger, i form av nye modeller og regler, vil gjøre at det oppstår et behov for innovasjon i nye forretningsmodeller, rapporteringsmodeller, finansieringsløsninger og kanskje også regnskapsregler.
En anbefaling for den enkelte bedrift er å være i forkant av endringene som kommer og å søke råd i forhold til justeringer og tiltak som kan iverksettes. Regnskapsføreren kan gi deg informasjon du trenger for å ta gode og riktige valg.